Utstyrsveiledning Gui sk langrenn


Utstyrsveiledning Gui sk langrenn



Godt og tilpasset utstyr er helt avgjørende for mestring og skiglede. Det finnes mange forskjellige råd og tabeller for lengder på ski og staver, så vi har valgt å «sy sammen» en enkel veiledning som vi mener er godt tilpasset våre utøvere.


Krav til utstyr for de ulike treningsgruppene


SKILEIK (7-8 år)


  • Minimum ett par ski, sko og staver 

SKICROSS (9-10 år)


  • Minimum ett par ski, sko 
  • 2 par staver (klassisk og skøyting) for 9-10 år. 
  • Vi anbefaler ikke felleski for barn.

SPRINT (11-12 år)


  • Ett par ski til hver stilart
  • Kombisko 
  • 2 par staver (klassisk og skøyting). 

Vi anbefaler ett par ski i hver stilart fra 11-12 års alder, fordi skøyteskiene har et helt annet spenn og konstruksjon som gjør det vesentlig lettere å få fremdrift og riktig teknikk. I tillegg slipper ene å rengjøre ski mellom hver trening (rester av festesmøring ødelegger gliden). 

DISTANSE (13-14 år)


  • 2 par ski (klassisk/skøyting) 
  • evt et par treningsski/felleski, kombisko og 
  • 2 par staver (klassisk/skøyting). 
  • Rulleski til skøyting med normal rullemotstand

Team Eid/HL (15-16 år)


  • Bør ha et treningspar og et konkurransepar i hver stilart
  • Bør ha klassisk og skøyterulleski med normal rullemotstand

Junior/TVM (17 – 20 år)


  • Bør ha et treningspar og et konkurransepar i hver stilart
  • Treningspar i hver stilart er en fordel
  • Bør ha klassisk og skøyterulleski med normal rullemotstand
  • De som satser optimalt; «Skipark» med flere par ski til hhv skøyting og klassisk

Lengde på ski og staver

Her finner du et bra utg pkt for valg av lengde på ski og staver. Hvis du havner midt mellom to lengder, så er tommelfingerregelen; «velg de korteste» for barn og yngre løpere.


Barn

Løper

Ski

Staver

110

110

80

115

120

85

120

130

90

125

140

95

130

150

100

135

150/160

105

140

160

110

145

160/170

115


Junior

Løper 

Ski

Ski

Staver

Staver

cm

klassisk

Skøyte

klassisk

skøyte

140

160

145

110

120

150

170/175

155

120

130

155

180

165

125

135

160

180/185

165/170

130

140


Voksne

Løper

Ski

Ski

Ski

Staver

Staver

cm

klassisk

smørefrie

Skøyte

klassisk

skøyte

150

170/175

170

155

120

130

155

175/180

175

165

125

135

160

180/185

180

165/170

130

140

165

185/190

185

175/180

135

145

170

195/200

190

180/185

140

150

175

200

195

185/190

145

155

180

205

200

190/196

150

160

185

205/210

205

195

155

165

190

210

205

195

160

170

195

210

205

195

165

175


«Tommelfingerregler»

Lengde på ski

Klassisk: Kroppslengde + 15-25 cm

Skøyting: Kroppslengde + 0-10 cm

Hvis du står i en valgsituasjon mellom 2 nesten like lengder, så råder vi dere til å velge de korteste.

Lengde på staver

Klassisk: Kroppslengde - 20-25 cm (evt kroppslengde x 0,83)

Skøyting: Kroppslengde – 10-15 cm

Vi anbefaler 2 par staver, fordi klassiske staver må være så korte at barnet får riktig vinkel i knær og dermed godt trykk mot underlaget (godt feste).

Skøyte stavene bør være litt lenger, fordi en litt mer oppreist kroppsstilling, bidrar til større bevegelser og dermed også bedre fremdrift/teknikk.

Som tommelfinger regel, bør skøytestavene være min 5 cm lenger enn de klassiske

Hvordan sjekke spennet på skiene?

Når du kjøper ski, så er det avgjørende at du velger ski som er tilpasset utøverens vekt. Skiene må ikke være for stive, slik at barnet sliter med å trykke ned skiene/smøringen mot snøen, mao dårlig feste. De må heller ikke være så myke at de «subber» i snøen når barnet kjører utfor (dårlig glid). Spør derfor selgeren om hvilken vekt skiene er tilpasset/vekt på utøver som selger (det er også ganske vanlig at vekten som skiene er tilpasset står skrevet på skiene). 

Hvis du fortsatt lurer på om de er for stive eller myke, så kan du enkelt sjekke dette ved å legge skiene parallelt på gulvet (flatt underlag) og legget et A4 ark under midten av skiene. Be barnet om å stå på skiene (gjerne med skisko på). Først ber du barnet om å stå med lik tyngdefordeling. Da skal du kunne skyve papiret frem og tilbake under skiene (da vet du at skiene ikke subber i snøen når barnet kjører utfor). Du kan også sette et merke med tusj der papiret stopper (foran og bak) for å få en grov indikasjon på hvor langt du skal legge festesmøring. En enkel test på at de ikke er for stive, kan utføres ved at utøveren står med all vekt på en ski. Da skal papiret «sitte fast».

Brukt eller nytt?

Hvis dere må anskaffe utstyr, så anbefaler vi dere å kjøpe/bytte brukt utstyr. Det finnes veldig mye godt utstyr å få kjøpt på Finn.no eller på bruktmarked rundt om kring.

Hvis du ønsker å kjøpe nytt utstyr, så anbefaler vi vår sponsor; Bull ski og kajakk, evt Sportslageret, Milslukeren sport, Gullsport, eller Bjørn Myhre Sport i Drammen. Ønsker du å handle på nett, så kan du bruke de nevnte butikkene og evt skistart.no (husk å oppgi vekt). 

Hvordan få ski som glir godt?

Dette er en vitenskap, men fortvil ikke. Du kommer langt med enkle grep. Det er i prioritert rekkefølge flere forhold som avgjør gliden på skiene:

  1. Valg av skipar 

For de yngste utøvere er det viktigste at skiene ikke er for stive. De fleste seriøse butikker selger ski med oppmålt spenn og som regel er skiene merket med hvilken vekt de passer til. For eldre satsende utøvere handler skivalg om å finne de beste parene/individene. Her er det nok dessverre «forskjell på folk». De beste utøverne plukker sine par gjennom et samarbeid med fabrikken, deretter kan kjeder/butikker med spesielle avtaler (skispesialister) plukke ut serier med gode par, før «resten» havner i butikker for folk flest). Skiene blir slipt på fabrikken og for racingski er dette gjerne en slip tilpasset hhv vått og kaldt føre (står gjerne merket på skiene)

  1. Manuell struktur

Manuell struktur legges etter at skiene er glidet for å tilpasse skiene til det aktuelle føres. Manuell struktur legges ved hjelp av ulike rillejern som bidrar til å drenere fuktighet/vann bort fra skien for å unngå sug. Det finnes en helt rekke ulike produkter på markedet, men de fleste vil komme langt med det vi kaller «rette riller» - eks 1 mm rett, 1,5 mm rett og 2 mm rett (økende dybde i rillene for våtere snø).

  1. Valg av glidvoks

Den tredje faktoren som avgjør gliden på skiene, er valg av glider/voks. Nye ski bør «mettes» med varm/myk glider, slik at sålen holder seg «fet» (varmes inn, skrapes og børstes – gjentas 2-3 ganger). Her finnes det også en rekke produkter, som i hovedsak kan deles i «grunnvoks» med slitestyrke, kald og varm glider. Som regel varmer man gjerne inn grunnvoks (eks CH 6 eller Swix Marathon) før man varmer inn «dagens glider tilpasset temperatur og snøens egenskaper (her gjelder det å lese godt på pakningen).

  1. Valg av topping

Den siste faktoren på jakten mot topp glid, ligger i såkalte «toppingprodukter» som gjerne er flytende produkter som legges på og poleres for å virke vannavstøtende. Det er innført fluorforbud, så nå er det stort sett flytende glider som gjelder og for de minste utøverne kommer du langt med en flaske for kaldt og en for varmt føre. Prosedyren er stort sett, smør på et tynt lag, la det tørke 15-20 min, børst av/poler.

  1. Slip av ski

Med det blotte øyet sees ikke veldig stor forskjell på slipte og ubehandlede ski, så man kan fort bli lurt til å sette spørsmålstegn ved nytteverdien. På mikroskopisk nivå derimot ser tingene ganske annerledes ut og summen av de små forskjellene adderes til en stor total effekt, som fort merkes når skiene prøves på snø. 

Strukturering av ski blir altså gjort for å optimalisere gliden. Dette er starten på en god glidfølelse og skiopplevelse. Man blir kvitt riper og ujevnheter som følge av langtids bruk, og skiene vil oppleves som «nye» eller faktisk bedre. Sliping gir en ren og hårfri overflate som tar til seg maksimalt med voks . Samtidig vil slipens mønster eller struktur, for de gitte føreområder, gi kanskje det største bidraget til forbedret glid. 

Bør jeg slipe mine ski?

Det er en kjent sak at racingski får den beste behandlingen fra fabrikk, og det legges mye mindre arbeid i å strukturere sålen til billigere modeller før de sendes til butikk. Nettopp derfor er det kanskje ekstra viktig at de som ønsker å utnytte det fulle potensialet i markaskiene sine, både til trening og tur, gir dem en steinslip. Faktisk finnes det mange markaski som kan gli utrolig godt etter en slik behandling. Vi understreker nok en gang at god glid vil øke skigleden selv under rolige skiturer, og at dette bør prøves. 



Hvor ofte bør jeg slipe?

Generelt kan vi si at konkurranseski for litt eldre løpere (13-14 år og eldre), bør slipes en gang pr år for å fungere optimalt.

Hvilken slip skal jeg velge?

For de fleste er svaret ganske enkelt. Har man ett par ski velger man en såkalt universalslip som dekker et bredt spekter av føreforhold. Det finnes mange ulike sliper, men man trenger stort sett ikke forholde seg til alle disse. For mange vil det være tilstrekkelig å velge en universalslip, som har sitt idealområde fra 0 grader til ca -10. Som ved det meste innen skibehandling og smøring er vårt viktigste budskap – gjør det enkelt! 

 For den typiske birkebeiner som kanskje har to/tre par ski, bør i alle fall ett av parene ha en universalslip, fordi dette ofte er bra i lange turrenn med varierende forhold (egner seg også godt til justering med rilleverktøy). 

Uten å gå i stor detalj, kan man generelt si at slipene deles inn i to hovedkategorier: Slip for vått føre, og slip for tørt føre. På vått føre, dvs plussgrader, ønsker man å drenere vann bort fra sålen for å unngå at skiene «suges» til underlaget. Dersom det blir sittende en vannfilm mellom snø og såle, vil friksjonskreftene i vannfilmen, dessverre, effektivt redusere gliden. Dette «suget» er også kjent som viskøst drag i mer vitenskapelige termer, og forhindres best ved at vannet kan transporteres vekk i åpne kanaler. En grov struktur vil således bidra til å skape mye luft under skiene, og vannet har «åpne» veier for å dreneres bort. Dette hindrer da, så godt som mulig, dannelsen av for tykk vannfilm. 

På tørt føre, dvs kuldegrader, ønsker man meget forenklet sagt å "produsere" noe varme mellom underlag og ski. Det er ikke lenger for tykk vannfilm som reduserer gliden, men i stedet er det nå tørrfriksjonen mellom snø og skisåle som bremser. Det viser seg på slike fører at friksjonen reduseres best ved å oppnå god kontakt mellom snø og såle. Man velger derfor en mye finere struktur enn på vått føre, slik at det oppnås optimal kontakt med underlaget.  

Ta kontakt med trenerstaben eller spør «skifolkene» hos Bull Ski & Kajakk, hvis det er noe mer du lurer på.

Levert av IdrettenOnline